Eventyret om verdens beste kjøtt
Det var en gang en gris med fire centimeter tykt spekklag. Den gledet stor og liten, til både stor og liten ble for store. Flesket stekte de i mengder av margarin, og de skylte det ned med helmelk. Mange, særlig mannfolka, fikk hjerteinfarkt i ung alder. Så kom den norske ernæringspolitikken. Les mer om dagens kjøtt i denne artikkelen skrevet av ernæringsfysiolog Åse Kringlebotn i Nortura.
Sunnere griser
Dette var for 40 år siden. Et møysommelig avlsarbeid ble satt i gang, for nå skulle den norske grisen slankes! En slankekur som gikk i arv gjennom mange grisegenerasjoner, og over flere tiår. Parallelt kom lettmelk og skummetmelk. Og folk sluttet å steke i så mye margarin.
Helsetrenden fortsatte. Rene biffer og fileter ble favoritter, og hvitt kjøtt gjorde sitt inntog i norsk mattradisjon. Med masse salat og grønnsaker til! Helsa til Kari og Ola ble betydelig bedre, og de fikk leve lengre og lykkeligere i landet.
Fortsatt er det noen mettede fettsyre-molekyler vi bør kutte ned på, skal målsettingene nås. Dette kan vi få til blant annet ved å velge nøkkelhullmerkede kjøttvarer til hverdags.
Lite økning i rødt kjøtt
Forbruket av rødt kjøtt har økt svært lite de siste 10 årene, det er så å si bare hvitt kjøtt (kylling og kalkun) som vi har spist mer av. Hvis man regner nærmere ut hva det virkelige kjøttinntaket er, ser vi at vi gjennomsnittlig spiser mellom 5 og 10 gram mer rødt kjøtt per dag enn helsemyndighetenes anbefaling. Når vi også vet at 70 % av oss alltid eller av og til skjærer bort synlig fett på tallerkenen, er vi nok nærmest på "målstreken". Mange kvinner spiser lite rødt kjøtt, noe som er viktig å vite med tanke på at rødt kjøtt er en svært god kilde til jern. Kjøtt er også en god kilde til protein, vitaminer i B-gruppen og flere mineraler som kroppen trenger.
Kjøtt er, i tillegg til en rik næringskilde, en grunnpilar i norsk kosthold og mattradisjon og gir mye matglede for mennesker i alle aldre.
Nøkkelhullmerke
Nortura er bondens selskap, og står bak alle de norske matvarene fra Gilde og Prior. Per i dag har over 300 av Nortura sine produkter fått nøkkelhullmerket, og mange flere kommer! Nøkkelhullet er helsemyndighetenes felles nordiske merkeordning. Kjøttprodukter som bærer nøkkelhullet må ha mindre totalt fett, mettet fett og salt. Slikt bidrar til bedre helse på sikt.
Nortura stiller seg bak norske helsemyndigheter sine kostråd, og vil hele tiden tilby et produktsortiment som er slik at folk kan sette sammen sitt eget helsevennlige kosthold.
Ernæring, helse og matglede er noen av fasettene rundt norsk kjøtt. Trygg mat, dyrevelferd, dyrehelse, klima og bærekraft er de andre. Alt henger sammen, og både forbrukere og Nortura ønsker å ta hensyn til alt dette.
Verdens tryggeste kjøtt
Vi har verdens tryggeste kjøtt. Mange steder i verden kan man risikere matinfeksjoner fra bakterier eller andre mikroorganismer i kjøttprodukter. I de aller fleste tilfellene der nordmenn får en matinfeksjon, har de fått den fra mat spist på utenlandsreiser eller fra mat kjøpt i andre land eller ved svenskegrensen. Folkehelseinstituttet kan bekrefte dette.
Vi har i Norge verdens beste dyrehelse og dyrevelferden er også i verdenstoppen. Mye av dette skyldes kaldt klima, småskala-drift og spredt struktur i norsk landbruk. Men ingenting kommer av seg selv; både dyrehelse og dyrevelferdsarbeidet gir vi høy prioritet, og vi kan dokumentere resultatene.
Lavest på antibiotika
Blant annet har vi svært lite bruk av antibiotika i husdyrholdet, sammenliknet med de fleste andre land. Vekstfremmende stoffer og hormoner er ikke tillatt i norsk husdyrhold, men brukes mange andre steder i verden.
Spare klima - importere mindre
Av hensyn til husdyrenes naturlige utslipp av klimagass, er det mange som mener at nordmenns forbruk av kjøtt må reduseres noe i tida som kommer. Den mest bærekraftige måten er da å redusere importen av kjøtt fra land med høyere utslipp per kilo kjøtt som produseres. Dette er begrunnet i følgende:
Både FN og den norske landbrukspolitikken oppfordrer til økt selvforsyning, av hensyn til verdens sterkt økende matbehov. FN sitt klimapanel, Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) har uttrykt at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene.
Det er et politisk mål å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten.
I Norge er husdyrproduksjon den formen for matproduksjon som vi har de beste naturgitte forutsetningene for. Samtidig skal vi ivareta hensynet til bærekraft, miljø og klima.
Siden norskprodusert kjøtt har lavere utslipp enn det vi importerer, bør vi produsere så mye kjøtt vi kan i Norge. Det er god klimapolitikk. Alt i alt er det god grunn til å si at vi har verdens beste kjøtt.
Kilde: Kommunikasjonsjef Nortura, ernæringsfysiolog Åse Kringlebotn.
