Mattrender 2019
Hvilke mattrender kan vi oppleve i 2019? I løpet av 2018 merket vi sterkere tendenser til kjøtterstatninger, grønnere mat, mer supper, lokalprodusert mat, fermentert mat og økt bruk av grønnsaker i flere varianter. Salget av fisk har også økt, i tillegg til annen sjømat. La oss se på 2019.
Flere fleksitarianere
Ordet fleksitarianer ble for alvor kjent i 2018, da flere og flere valgte å ha kjøttfrie dager på menyen. Fra gammelt av het det i grunn variert kosthold, så dette er ikke et nytt konsept i utgangspunktet. Fleksitarianere ønsker å begrense inntaket av spesielt rødt kjøtt, som sies å lage mye CO2, og øke bruken av plantebasert mat.
Flere matreddere
Vi kaster i snitt over 42 kg spiselig mat i løpet av et år. Det er mye mat som vi med litt bedre planlegging kunne brukt i matlaging. Å kaste spiselig mat er verken miljøvennlig, klimavennlig eller besparende. Vi fortsetter å redde mat i 2019. Bedre planlegging, restedager, mer fokus på riktige porsjoner med mat - skal føre til redusert matsvinn.
Reduksjon av kjøtt
Dette er kanskje den største mattrenden som fortsetter i 2019 - å redusere mengden kjøtt i kostholdet. De som i størst grad gjør dette er kvinner i byene. Også unge, gjerne studenter, følger i større grad trenden. På landet er det fortsatt stort forbruk av kjøtt, og det ser ikke ut til å reduseres.
Kjøttfritt "kjøtt"
Den mest populære veganske retten i 2019 tenkes å bli falafel. I butikkhyllene finner vi allerede grønnsaks-burgere, -pølser, -pasta og -kjøttdeig. For 2019 tenkes det at vi øker bruken av erstattere som sopp, insekter og Jackfrukt. Insekter selges kun som mel i Norge foreløpig, men vi venner oss mer og mer til tanken på å bruke denne formen for proteinkilde i fremtiden. Jackfrukt er opprinnelig fra India og brukes der i all slags mat - fra kjøtterstatning til dessert. Den er for eksempel svært egnet til å erstatte kjøtt i "pulled" oppskrifter.
Sjøgress, tang og tare
Norsk tang og tare erstatter asiatiske nori. Vi hører også mer om "seaweed snacks" som tørket fiskeskinn og tang, i tillegg til spagetti og snacks basert på tang og alger. Altså mye omega 3. Tang og tare i tørket form er også en god erstatter til salt i maten.
Surt er det nye søtt?
Fermentert mat fortsetter å være populært. Har du ikke smakt kimchi, miso eller kambucha ennå? Lages enkelt hjemme. Probiotika-typene Kimchi og kamucha er både billige og bra for magefloraen. De tåler i tillegg å stå lenge og passer til mange ulike mattyper. Kimchi er fermenterte grønnsaker og kambucha er en type gjæret, sprudlende te som skal drikkes kald. Alternativt har vi kefir som en god probiotika-kilde.
Enkle og visuelle småretter
I tillegg til at pokebowls (marinert, rå laks og finkuttede grønnsaker) fortsetter sin popularitet, fortsetter vi også å glede oss over enkel gatemat. Dette betyr små retter fra alle verdenshjørner, og vi liker å smake på nye mattyper. Kjøpes på gaten fra små traller eller boder. Filipinsk mat blir den nye thaimaten, som har vært populær veldig lenge.
På restauranter skal vi ha enkel mat, visuelt fremstilt slik at den passer til Instagram og Snapchat. For vi er fortsatt opptatt av å dele det perfekte måltidet i sosiale medier.
Supper
Enkle å lage, sunne og gode. Supper kan gjøres så billige og enkle eller avanserte som du ønsker. Det finnes utallige oppskrifter på nett, og vi foretrekker vegetariske varianter med få ingredienser. Erstatt saltet med alger, så er du enda mer 2019.
Mat tilpasset tarmhelsen
Maten skal helst også være tilpasset behovet kroppen til den enkelte gjest har. Dvs. hva som er best for akkurat din kropp ut fra din helse og tarmflora. De aller fleste ønsker også å redusere inntaket av salt, sukker og fett. Dette jobber også dagligvarehandelen og storhusholdningsbransjen aktivt med å få redusert i halvfabrikata og selvsagt i maten du får servert på restaurant.
Lokal og grønnere mat
Ikke minst har vi en økt forståelse for hvor bra norske råvarer er. Vi venner oss til grønnere valgmuligheter på tallerkenen. Ved å vite hvor maten kommer fra, enten om den er helt lokal eller sporbar, vet vi hva den inneholder. Vi vil gå så langt som å ønske å spore hvor maten kommer fra, helt frem til f. eks. gården kålroten er dyrket på.
Kilder: aftenposten.no, ofg.no, nrk.no, kyst.no, tysonfoods.com
