Hva er et bærekraftig kosthold?
Storhusholdningsbransjen er ekstra opptatt av å redusere matsvinnet, og dermed bidra til et bærekraftig kosthold. Vet du hva det betyr å ha et slikt kosthold?
Definisjon bærekraftig kosthold
I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO er et bærekraftig kosthold et kosthold som har lav innvirkning på miljøet og bidrar til mat- og ernæringssikkerhet og et sunt liv for nåværende og fremtidige generasjoner. Et bærekraftig kosthold beskytter biologisk mangfold og økosystemer, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, trygt og sunt, og sørger for optimal ressursbruk. En bærekraftig matproduksjon skal gi matsikkerhet og god ernæring for alle, uten å redusere muligheten for de kommende generasjoner til det samme.
Bærekraft mer enn karbonfotavtrykk
Bærekraftbegrepet omfatter dermed forurensning, biologisk mangfold og økosystemer, kultur, helse, økonomi og ressursbruk. Per nå finnes det mest håndfaste tall på klimaeffekten.
Storhusholdningsbransjen
I matbransjen gikk man, som mange kjenner til, sammen med regjeringen om å kutte matsvinn. "Kutt matsvinn 2020" ble fra 2021 utvidet til "Kutt matsvinn 2030". Eksempler på tiltak er reduksjon i størrelsen på tallerkener, mindre mengde på buffeten om gangen slik at maten ligger kortest mulig tid på bordet og det ikke blir så mye til overs, og skilt a la "fyll kun på tallerkenen det du spiser".
I juli 2021 kom plastforskriften for å fjerne engangsplast som sugerør, bestikk, coctailpinner, plastlokk til kopper i tillegg til matbeholdere og drikkebeholdere laget av en type isopor -for å nevne noe. På den måten kuttes store mengder plastsøppel per år. Bransjen jobber også stadig med å gjøre plast som brukes i nødvendig emballasje renere, i form av å bruke monoplast heller enn plast bestående av flere lag ulike plasttyper. Dette for å kunne gjenbruke emballasjen på en mer miljøvennlig måte.
Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Dette inkluderer offentlige og private virksomheter og institusjoner.
Hva kan du som privatperson gjøre?
Vi kaster fortsatt i snitt hver tredje bærepose med mat, mye av dette som følge av dårlig planlegging. Maten har blitt jobbet mye med før den når et privat hjem. Fra å sette potetene i jorden eller fø opp grisene - via høsting og slakting til bearbeiding, pakking og utkjøring til butikkene. Enten du handler selv eller bestiller matvarer levert på døren, er det lønnsomt for alle ledd i verdikjeden å spise opp maten. Restene etter middagen kan bli en god lunsj, og kjøttet fra middagen en dag kan inngå i salaten den neste. Skal du kjøpe en kopp kaffe på vei til jobb, kan du ta med din egen kopp og spare miljøet ved å redusere bruk av engangskopper.
Matkasting usunt for miljøet - men vi blir flinkere
De aller fleste vet hvorfor vi ikke skal kaste mat. Det som gjenstår er å få dette til i praksis. I en travel hverdag har man liten tid til å forberede og lage mat. Det blir ofte lettvinte løsninger, gjerne med halvfabrikata og uten tanke for om man lager for mye. I løpet av de siste årene har både forbrukere og bransjen blitt flinkere til å spise opp maten, og å kaste mindre. Det betyr at vi er på god vei.
Bærekraftige råd
- Spis mer frukt, bær og grønnsaker - helst de norskproduserte i sesong
- Drikk vann som tørstedrikk
- Velg fullkornsprodukter
- Spis mer fisk enn kjøtt
- Spis magre meieri- og kjøttprodukter
På matinfo.no kan du søke opp nær 22.000 varer og sjekke bl. a. næringsinnhold per 100 g i disse. Les gjerne mer om Helsedirektoratets 12 kostråd i artikkelen nede til venstre på denne siden.
Kilder: Helsedirektoratet, Nibio, hsmai, regjeringen.no
