Alt om egget
Egg har sin egen dag, Verdens eggdag, 2. fredag i oktober. Egg gir verdens beste protein og spises av alle folkeslag fra alle religioner over hele verden. Ingen andre matvarer kan måle seg med egg når det gjelder næringsverdi, inkludert protein. Protein er kroppens byggemateriale som vi trenger mye av i vekstperioden. Men også voksne trenger protein for å vedlikeholde kroppen.
En global matvare
Egg spises med stor glede over hele verden, og er den mest næringsrike og næringstette naturlige matvare som finnes. I fattige land er hønsehold ekstra viktig for folk, for eggets protein er aller mest lik kroppens eget protein.
Verdens beste proteinkvalitet
Egg har det aller høyeste innholdet av essensielle, dvs. livsnødvendige, aminosyrer blant matvarene. Derfor sier vi at egg har aller best biologisk verdi.
Egg-protein til eldre
Eldre trenger mer protein per kalori enn yngre. Og ny forskning tyder på at proteinet blir best utnyttet for å motvirke muskelsvinn hvis det fordeles på alle dagens måltider, også til frokost. Frokostegg bør derfor "gjeninnføres" for alle eldre!
Egg har alt – unntatt vitamin C
Ingen andre matvarer kan måle seg med egg når det gjelder næringsverdi. Protein av høyeste biologiske verdi for kroppen, fett med mye umettede fettsyrer (som kyllingens fett), Vitamin A, D, E og alle vitaminene i B-gruppen. Viktigst å nevne er vitamin B12, som kun finnes i animalske matvarer. Videre gir egg jern i en form som er ekstra lett for kroppen å nyttiggjøre seg. Foruten andre mineraler og sporstoffer, som alle har sine livsviktige funksjoner i kroppsmaskineriet. Så mange næringsstoffer per kalori er helt unikt.
OBS fra helsemyndighetene: Få mer jod!
For ikke lenge siden kom det en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring, med den oppsiktsvekkende tittelen: "Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak".
Fram til 1950 var jodmangel utbredt i innlandet, fordi de hadde lite tilgang på saltvannsfisk. Struma var kjent som mangelsykdommen de fikk. Melk og melkeprodukter har siden vært den viktigste kilden til jod, siden jod fra kraftfôret går over i melka. Nå har helsemyndighetene kommet fram til at jod-inntaket er urovekkende lavt i store deler av befolkningen og spesielt i sårbare grupper som kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og små barn. Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende, siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Andre risikogrupper er veganere, personer med melke- og/eller fiskeallergi og innvandrergrupper som ikke drikker melk.
Mer enn halvparten av gravide viser seg å få for lite jod, noe som altså er bekymringsfullt. For selv mild og moderat jodmangel kan ha negative konsekvenser for hjernens utvikling hos barnet. En mulighet for dem som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, er å ta jod i form av kosttilskudd. I rapporten sies det også at "egg har et betydelig innhold av jod". Brunost blir fremhevet som en viktig jod-rik matvare, som bør komme inn i varmen igjen.
Egg er altså også en kilde til jod; og inneholder så mye at det kan deklareres på eggekartongen og fremheves i markedsføring.
Norske egg – symbolet på trygg mat
Norske egg er i tillegg unike på en annen måte: De fleste land i verden sliter til tider med salmonella-bakterier i eggene sine. Her i landet har helsemyndighetene aldri registrert ett eneste salmonella-syketilfelle fra våre egne egg. Dette er en situasjon få andre, om noen, kan vise til. Vi kan spise eggene våre helt trygt, i alle variasjoner, selv helt rå på biff tartar!
Ta datostemplingen med en klype salt
Egg er stemplet med Best før, men ikke dårlig etter-dato. Dette er altså kun en veiledende dato. Kast for all del ikke eggene selv om datoen er passert! Forskningsinstituttet Nofima har undersøkt norske egg og fastslått at de er holdbare i minst to måneder etter påstemplet dato, forutsatt kjølig oppbevaring. Er du i tvil om egget er brukbart, knekk det i en kopp og vurder det med sansene: se, lukt og smak eventuelt! Ser det greit ut og lukter det friskt, kan du trygt bruke egget. Det betyr ikke noe om eggehviten har blitt mer tyntflytende eller om egget flyter i et glass vann. Slike tester gjelder ikke norske egg.
Tryllemiddel i matlagingen
Egget har mange suverene egenskaper som vi drar nytte av i matlagingen. Egg er naturlig hevemiddel, bindemiddel, fortykningsmiddel, blankemiddel, emulgeringsmiddel (som finfordeler fettet), klaringsmiddel, fargestoff og smaksstoff.
Eksempler på egg som hevemiddel er bakverk som sukkerbrød, vannbakkels og makroner. Det er eggeplommen som kan tykne supper, sauser, karamellpudding og eggekrem. I pannekaker er egget bindemiddel. I hjemmelaget majones og aïoli er eggeplommen emulgeringsmiddel og når vi pensler gjærbakst med egg, er egget et glansemiddel. Eggehviten kan brukes for å klare grumsete buljong eller gelé. Egg bidrar med fin, gyllen farge i alle retter egg hever alltid smaken.
Egg + middagsrester = SANT
Det vi kaster mest av i de tusen hjem er middagsrester. At vi forsyner oss med mer mat enn vi spiser opp, og at vi lager for mye til middag, resulterer i at hver av oss årlig kaster hele 13 kilo middagsrester fra tallerken og kjøleskap. Kunne vi heller forsyne oss to ganger og lage mindre middagsmat, ville vi langt på vei redusere dette svinnet. Blir det likevel noe rester igjen i kjøleskapet, kan dette bli til en helt ny rett i en eggepanne til middag eller som fyll i omelett til lunsj og i matpakka. Alt passer sammen med eggets milde smak.
Kilde: Matfaglig kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn, Nortura
