Riktig emballering for redusert matsvinn
Dagligvarebutikkene bugner av flotte frukt og grønsaker. Mange er pakket inn i både ett og to lag emballasje, og oftest en type plast. Hvorfor? Den viktigste funksjonen er å beskytte produktet fra produksjon til forbruker. Det gir også bedre holdbarhet, beskyttelse under frakt og reduserer svinn.
Hindre uttørking
Frukt og grønt inneholder 75 – 95 % vann. Ved å pakke disse inn i emballasje, som f. eks. plast, vil de hindre uttørring og dermed holde lenger enn uten emballasje. Dette gjelder spesielt for frukt og grønt med tynt skall. F. eks. nypoteter, gulrot, pastinakk, persillerot, kålrot og agurk.
Matsvinn
Emballasje fører dermed til mindre matsvinn. Maten tåler bedre frakten fra produksjon til salg, og holder seg lenger både i butikken og hjemme. Miljøbelastiningen det er å kaste mat er også langt større enn belastning ved emballasjen.
Hvorfor plast?
Plast er det materialet som egner seg best til å beskytte matvarer. Dette på grunn av lav vekt og beskyttelseegenskapene plasten har for matvarer. Matvarer skal tåle både transport, oppbevaring i butikk, hos forhandler og forbruker. Uten emballasje ville vi kastet mye mer mat enn vi allerede gjør. Dette er en større miljøbelastning enn det emballasjen skaper. Samtidig er det en bekymring at plast ikke går naturlig tilbake til naturen på kort tid. Det forskes derfor på å utvikle ny kompetanse og teknologi for gjenvinning av både fossile og biobaserte råvarer. Målet er å kunne lage mer bærekraftig emballasje.
Handlenett
Når du handler mat, er handlenett det beste å bruke for å frakte matvarene hjem. Disse holder lenge, og sparer dermed miljøet. I flere land reduseres nå muligheten til å bruke plastposer. I dagligvarehandelen i Sverige er det også plakater som forklarer hva plastposene gjør med miljøet. Dette har så langt vært effektivt, da flere bruker alternativer som handlenett og papirposer. 80 % av handleposene i Norge kommer i retur som søppelposer. Dette er en bra returprosent, men med handlenett blir vi bedre.
Kilder: dinside.no, nofima.no
